Om arbeidet
Den digitale visualiseringen av Trefoldighetskirken på Christiania torv bygger på et bredt kildearbeid. Vi vil særlig takke Kjartan Hauglid ved NIKU da han har vært til stor hjelp, og også Svein Stolhjell for bistand og tilgang til kilder.
Her følger en kort gjennomgang av valgene som er tatt i arbeidet med den digitale visualiseringen.
Nordre hjørne - Hellige trefoldighetskirke
Formen
For formen på kirken har vi særlig tatt utgangspunkt i: Coucheron sitt kart fra 1657 og Geelerck sitt kart i 1648. Begge disse viser en korskirke med “fløyer” på hver side.
Vi vet fra Arno Berg at byggmesteren Hans Von Steenwinkel også bygget Hellige trefoldighetskirken i Kristianstad. Kombinasjonen av kirkens form på kartene, og formen på kirken i Kristianstad har vært avgjørende for at vi har visualisert Hellige Trefoldighetskirke i Christiania som en korskirke med sidebygg.
Dekor og detaljer
Byggmesteren Hans Von Steenwinkel stod også bak Fredriksborg slott, Rosenborg slott (og Trefoldighetskirken i Kristanstad). Vi har derfor hentet dekor og detaljer fra disse. Det gjelder også gavler, vinduer og dører.
Kapittelhuset
Det er tegnet inn et kapittelhus på Coucheron (1680), så vi har hentet inspirasjon fra kapittelhuset fra Trefoldighetskirken i Kristianstad i vår visualisering.
Tekstur
Byggeregnskapene for trefoldighetskirken viser at ble det brukt mer enn dobbelt så mange gule som røde stein:
- 670 800 Røde Leidsche Murrsteen
- 1 557 700 Dobbilt Muppers (= gule, små hollandske murstein)
- 60 000 Klinkerts (= gule, harde små murstein)
Stein fra Trefoldighetskirken ble gjenbrukt i den nye domkirken som ble anlagt på det vi i dag kjenner som Stortorget. Vi prøver derfor å legge oss opp mot stenen som er der.
Østre hjørne – Rådhusgata 19
Nr. 253
Det gule bindingsverkshuset som er vendt mot torget er en bevart sidebygning fra 1600-tallet. Vi har støttet oss til bevarte branntakster og eksisterende bygg. Vi har latt bindingsverket vises, og gjort muren gul for å lette gjenkjennelse.
Hovedhuset på eiendommen lå mot Øvre slottsgate og Trefoldighetskirken. I branntaksten fra 1766 er hovedhuset beskrevet som to etasjer, dels i grunnmur, dels i bindingsverk. Til denne har det også tilhørt en hage.
Nr. 254
Kjent i dag som Rådhusgata 19. Deler av bygget står fremdeles fra 1600-tallet, og vi har støttet oss til bevarte branntakster fra 1736 og 1766. I Arno Bergs arbeider er det også gjort rede for senere tilbygg og endringer, bl.a. et nytt trappebygg tidlig på 1800-tallet, endret inngangsparti og endringer i gavlene.
Vi har valgt å male murstenene i gule og røde striper, da det var en populær måte å dekorere bygg på.
Søndre hjørne – Gamle rådhus og Rådhusgata 30
Nr. 257 Gamle Rådhus
Bygget er delvis bevart fra 1600-tallet. Blant endringer som har skjedd er at trappetårnet som ble reist på 1600-tallet er borte, og det har kommet et tilbygg. Vi har valgt å beholde fargen som er på bygget i dag.
Nr. 256
Elefantapoteket. Denne gården var i første del av 1680-tallet eid av Apoteker Scharff. Det ble gjort to gjennomganger av boet tidlig på 1680-tallet, og i den forbindelse ble bygget beskrevet som «Med I staaende trende Jern kachelofner, En Indmuret Brøge Kiedel og Anden tilhørende Nagle fast Ind Redning af forben:te»
Bygget ble senere revet, og det er ikke bevart noe mer informasjon om det.
Vi har valgt å lage dette til en enetasjes bygning, forblendet med murpuss og ha den hvit.
Vestre hjørne
Rådhusgata 30 og 32
De to byggene som stod på det som i dag er Rådhusgata 30 og 32 vet vi ikke hvordan så ut. I skattematrikkelen av 1680 var de en eiendom, og taksert til 3000 riksdaler. I 1680 var den delt i to. Den ene var da taksert til 2000 riksdaler, og eid av Magistratpresident Christian Stockfleth. Den andre var taksert til 1000 riksdaler, og Biskop Hans Rosing var oppført som eier.
Vi har, som nevnt, ingen kilder som indikerer hvordan de to byggene så ut. Skattematrikkelene forteller likevel at dette var store bygg. Vi har derfor hentet utseende og element fra andre bygg i Christiania fra samme tid.
Torget
Christiania torv
Det er ikke bevart noen bilder av torg på 1600-tallet i Norge, og vi har måttet lete bredt etter mulig måter som det kan ha sett ut. Løsningen vi har valgt bygger dels på avbildinger av marked i andre land (særlig Danmark og Holland), og avbildninger av torg i Christiania på 1800-tallet.
Kaage og gapestok
Fra studier av andre byer vet vi at det var vanlig at kakstryking og gapestokk ble eksekvert på byens torgtorg. For Christianias det vet vi fra Riksantikvar Chr. Langes egen erindring i Illustrert nyhetsbland nr. 6/ 1857 at det var både kaage og gapestokk på Christiania torv, og at disse ble brukt til avstraffing på siste del av 1700-tallet.
Torgboder
Bilder av bytorg i Europa på 1600-tallet viser at salgsbodene var en blanding av treboder av mer permanent karakter som stod inntil en vegg eller mur, enkle boder med tekstiltakk som ble satt opp for dagen og enkle vogner eller kjerrer. Vi har valgt å følge dette mønsteret også på Christiania torv. Plassering av de faste bodene har vi hentet fra markering langs kirkegårdsmuren i Coucheron´s kart. Onsdager og lørdager var torgdager.
Vannpost
Det ble ledet vann fra Akerselva i rør (uthulede tømmerstokker) og inn til vannposter i Kvadraturen på 1600-tallet. En av vannpostene lå på torget. Vi har laget vannposten etter inspirasjon av brønner i bl.a. Oslo før brannen i 1324. Der har arkeologiske utgravninger avdekket brønnveger i tre som en bøtte kunne senkes ned i. En avrenningsgrøft i gateløpet er lagt inn.
Lite laftet bygg
På Coucheron sitt kart over Christiania, datert 1680, er det markert et lite bygg ved siden av vannposten på tovet. Hva dette har vært er usikkert, men kilder fra starten av 1700-tallet tyder på at det har vært en vaktbod av noe slag. Den skal ha blitt reist kort tid etter at byen ble flyttet. Vi har gjort den i laft.
Brolegging
Christianias gater var brolagt på siste del av 1600-tallet. Tele og bruk gjorde at brosteinen ofte var både ujevn, og dekket av møkk.
Primærkilder
Viktige primærkilder til bygningshistorien har vært:
1736-Matrikkelen for Christiania (RA: Oppmålingsvesenet Oppmålingsforretning og matrikkel 1736, Christiania)
Branntakster for Christiania i 1766 og 1797 (Tilgjengelig transkribert: https://tidvis.no/historiske_databaser/branntakster/ )
Manntall for byskatten i Christiania 1682, Christianias eiendomsmatrikken 1661, Taksasjon av Christianias grunnmurs- og bindingsverkshus og gårder 1662, 2663 (Tilgjengelig transkribert på Norsk slektshistorisk forening)
Samlinger på museer
Museene har levningene, altså gjenstandene, som er bevart fra 1600-tallet. Disse kan gi innblikk i omgivelsene og den materielle hverdagen, men også festlighetene, som omgav folk på den tiden. I museenes samlinger er det også bilder.
Forsvarets museer
Gjenstander datert mellom 1600 og 1700 på Digitalt museum
Nasjonalmuseet
Gjenstander datert mellom 1600 og 1700 i Nasjonalmuseets samlinger
Norsk folkemuseum
Gjenstander datert mellom 1600 og 1700 på Digitalt museum
Oslo museum
Gjenstanderdatert mellom 1600 og 1700 på Digitalt museum