Oslo på 1600-tallet

Da Oslo brant i 1624 bestemte Kong Christian IV, som var konge i både Danmark og Norge, at byen skulle flyttes over Bjørvika. Ved å legge byen tett ved Akershus festning ble den enklere å forsvare mot svenskene, som var en trussel gjennom mye av 1600-tallet. Den nye byen fikk navn etter kongen; Christiania.

Byens befolkning var ikke videre begeistret for flyttingen, og klaget. De ble ikke hørt, men de fikk i hvert fall skattelette i noen år, så de kunne bygge nye hus og gjenopprette virksomheten sin.

Christiania var i de første årene preget av bygg- og anleggsarbeid. Ikke bare måtte befolkningen bygge hus til seg selv, men byen trengte infrastruktur for handel og forsvar.

Jacob Coning, Christiania, 1699. Eier: Nasjonalmuseet.

Bryggene

Viktigst for handelen var at det ble bygget to lange brygger. Ved land var nemlig Bjørvika grunn, og skulle skip legge til for å losse varer, trengtes lange brygger ut til der det var dypt nok for skipene. Byen var også mindre enn den er i dag, og strandlinjen gikk der Dronningens gate går i dag. Bryggene, på omlag 250 meter, ble lagt i forlengelsen av det som i dag er Rådhusgata og Tollbugata.

Isaac van Geelkerck, Kort over den østlige del af Christiania, 1647
To steiner fra Store vollport er bevart. Disse har trolig sittet oppnder buen på hver side av porthvelvet. Eier: Oslo museum

Forsvar av byen

I kjølvannet av at byen ble flyttet til foten av Akershus, ble festningsverkene utvidet og styrket. Festningen skulle kunne forsvare byen mot angrep fra både fjorden og til lands, men også stå imot dersom byen falt. Som del av forsvaret ble det anlagt en ni meter høy jordvoll, med en vollgrav på utsiden. Vollen strakk seg fra havna i Bjørvika, over det vi i dag kjenner som Stortorvet, og til skrenten ned mot Pipperviken (i dag Rådhusplassen). Tre porter slapp folk inn i byen. Pipperviksporten (stengt i 1642), Store vollport i forlengelse av Kongensgate og Lille vollport i forlengelse av Dronningensgate.

Portene ble stengt på kvelden, og det var straffbart å ta seg inn eller ut av byen etter det. Vollen var begynt å forfalle på 1680-tallet, og den forsvant utover 1690 og tidlig 1700-tallet. I dag er gatenavnene Øvre og Nedre Vollgate de eneste sporene etter vollen rundt byen.

Gatene og byggene

Det ble vedtatt at den nye byen Christiania skulle ha et regelmessig gatenett som delte byen inn i kvartaler. Dette var ganske annerledes enn i gamle Oslo, der bebyggelsen hadde vokst frem mer tilfeldig. Der var gateløpene ofte preget av kriker og kroker, og hus stod gjerne tett inntil hverandre.

Med brannen i Oslo friskt i minne, ble det også bestemt at gatene skulle være minst 24 alen brede (15 meter). Man antok at dette var bredt nok til å hindre, eller i hvert fall begrense spredning av brann. Rette og brede gater gjorde også forsvaret av byen lettere, siden kanoner fra Akershus festning da hadde god sikt mot fiender som kom i gatene.

Hus måtte også bygges i mur, noe som ble kalt murtvang. Dette påbudet ble bare delvis fulgt, fordi de færreste hadde råd til å bygge i annet enn tømmer. Mange hadde stein eller murstein kun i husene som vendte mot gaten.

Foto: Olaf Martin Peder Væring, Rådhusgata 19. Eier: Oslo museum
Foto: Ukjent. Eier: Oslo Museum

Torvet

Christianias torv, som vel kan kalles byens hjerte, ble lagt på toppen av det som i dag kalles Rådhusgata. Her ble Trefoldighetskirken lagt, som var byens nye domkirke. Med murstein fra Nederland, ble dette et praktbygg bygget i samme stil som kirker og palass omkring i det dansk-norske riket. Den stod ferdig i 1639, bare 5 år etter byggestart.

Trefoldighetskirken stod frem til 1686, da et lyn traff kirkespiret. Kirken begynte å brenne, og brannen spredde seg til boligområder på bebyggelsen på motsatt side av torvet, som jevnt over var små håndverkere og mindre velstående byfolk.

Ved torvet lå også rådhuset, som fremdeles står i dag. Der møttes byrådet og tok beslutninger som gjaldt byen, og det fungerte også som rettslokale. Rådmannen holdt til i Rådmannsgården som også lå ved torvet, og som i dag har adresse Rådhusgata 19.

Skarpretteren, eller bøddelen, holdt gjennom 1600-tallet til i det lave, i dag gule bindingsverkshuset på torvet (som i dag kalles anatomigården). Skarpretteren utførte dommene som ble avsagt i rettslokale. Mange av dommene gjaldt gjeldssaker, men de som innebar fysisk straff ble gjennomført på torvet. Der sto «kaagen», en stolpe som den dømte ble lenket til, før pisking eller slag ble gjennomført.

På torvet var også en vannpost. Vannet ble ført dit i trerør fra Akerselva. Hit kom tjenestefolk og hentet vann, som så ble brukt til å vaske og lage mat i bygårdene.

Byens inndeling

Det rette gateløpet delte byen innenfor vollene inn i kvartal. Det var fire overordnede kvartal: Nordre, Søndre, Vestre og Østre. En eiendomstakst i 1661 forteller at søndre og vestre kvarter var der husene med størst verdi lå, fulgt av østre, og så nordre kvarter. (Sprauten s. 223)

I kvartalene var det flere bygårder som tilhørte ulike eiere. En bygård bestod av et hovedhus vendt mot gaten, der familien bodde og møtte gjester. Dette var gjerne i mur eller bindingsverk, kunne være i flere etasjer, og være riktig så prangende. Bak dette, omkring en bakgård, var det flere hus for ulike aktiviteter, bl.a. stall, fjøs, verksted og lager. For å spare penger var disse ofte i laft eller planker. Mange av bygårdene hadde også hageflekker der de dyrket grønnsaker, og også hadde frukt til eget bruk. I tillegg hadde alle bygårdene løkker utenfor byen. Dette var jordlapper, noen ganske store, der husdyrene beitet og der de dyrket mye av maten som trengtes til å mette de som bodde i bygården.

Det . Kgl. Bibliotek, København, 1646: Det eldste kjente kart over Christiania

Christiania omkring 1680

Med omlag 4000 (sprauten s. 203) innbyggere i 1686 var Christiania omtrent på størrelse med danske byer som Ålborg og Århus (København hadde 41 000 innbyggere i 1672). (Ref bok ). Dette var innenfor byvollene, men om man tok med de som også bodde i forsteder Vaterland og Pipperviken var befolkningen noe større, kanskje opp mot 6000 eller 7000.

Det var harde levekår. Pest rammet byen i 1654, og i løpet av tre til fire måneder var omlag 40% av innbyggerne døde. I vanlige år var dødeligheten størst blant barn. En gjennomgang av kirkeboken i 1648 indikerer at omlag halvparten av de som ble født, døde før de ble 19 år. Vi vet ikke dødsårsakene, men man kan anta at en stor del døde av smittsomme sykdommer, og underernæring.

De som bodde innenfor bygrensen kan, grovt sett, deles inn i tre grupper:

  • En liten gruppe embedsmenn som representerte myndighetene og staten. Mange av disse var også handelsborgere.
  • En litt større, men ikke så stor, gruppe med handelsborgere og håndverkere med borgerskap. Handelsfolkene handlet med utlandet, og mot siste del av 1600-tallet kom mye av formuen deres fra at de eide sager som gav dem tillatelse til å eksportere trelast til europeiske marked. De innførte også utenlandske varer til Norge. Håndverkerne var mindre velstående enn de mest velstående handelsborgerne, men hadde kontroll på produksjon av håndverksvarer som ble solgt i byen og til tilreisende.
  • Arbeidsfolk, små håndverkere og tjenestefolk. Disse utgjorde den største gruppen. En gjennomgang av kirkebøker mellom 1648 og 1688 forteller bl.a. om skomakere, snekkere, skreddere, smeder, vognmenn, tømmermenn, vevere, bakere, salmaker og tjenestefolk. Tjenestefolk var en stor del av denne gruppen. De var gjerne i 20/ 30 årene, og ugifte, og veldig mange av dem var kvinner.

 

Utenfor byen, i forstedene, var det flere av håndverkerne og arbeidsfolkene, og de var trolig ofte litt fattigere enn de som holdt til inne i byen. Mange av mennene hadde arbeid knyttet til trelastnæringen. I forstedene var det også fiskere og bønder som solgte varer til byen.

Vil du lese mer om Oslo på 1600-tallet?

Kvadraturen (Oslo) på Lokalhistoriewiki:
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kvadraturen_(Oslo)

Sprauten, K.: Byen ved festningen, Oslo bys historie bd. 2, Cappelen, 1992.
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069

Dørum, K.: Hvem styrte byene, Nordisk byhistorie 1500-1800, Cappelen Dam, 2022:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/149/862/6847

Bull, E.: Oslos historie, Aschehaug, 1931
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081600039

 

Vil du lese mer om Norge på 1600-tallet?

Vi anbefaler:

Norgeshistorie.no: 1660-1780: Eneveldet: https://www.norgeshistorie.no/enevelde/

Norgeshistorie.no: 1500-1660: Kirkestat: https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/